Hvordan var sex og samliv før porno?

Dette er noe jeg alltid har lurt på. Jeg er nesten helt sikker på at sex var bedre før pornoen kom for fult. Lærer man egentlig noe av porno? Jeg forbinder porno med noe som er styrt av lyst, og kun det. Det har ingeting med følelser og kjærlighet å gjøre. Det er basert på ren slavisk lyst og for meg blir det som på et dyrisk plan. Så hvordan var egentlig sex mellom en kvinne og en mann før porno? Jeg er sikker på at man var mer villig til å utforske sin egen seksualitet med partneren sin, i motsetning til idag når man har "lært" hvordan det skal være. Porno er falskt. Det er basert på gode kameravinkler og mannens lyster. I porno handler det om at kvinnen skal tilfredstille mannen, men ikke omvendt. Jeg vet at mange liker å få pikk langt ned i halsen og opp i rumpen, men det er vel ikke til syvende og sist noe som virkelig tilfredstiller en? Hva med dyp følelsesmessig sex som er basert på lidenskap og kjærlighet? Å utforske hverandre så man kjenner hverandre inn og ut bokstavelig talt? Å vite hva som virkelig får partneren din til å nå klimax, følelsesmessig og fysisk.

Nå har det seg slik at unge jenter ser på porno for å lære seg hva gutter liker til sin første debut. Gutter ser på porno å blir kanskje skuffet fordi jenten ikke er villig til å gjøre alt man ser på porno. Gutter og så vel som menn blir opplært til å ikke tilfredstille kvinnen. De blir opplært til at med en gang en kvinne ser en penis så er de full av lyst å kommer bare av å ta på den(omtrent). Men hva med forspill da? Hva med beføling og kjærtegn? Er ikke dette viktig lengre?

Kort sagt er porno en stopper for egen seksualitet. Det viser deg hva som er "riktig" å stopper opp din egen utforskning i forhold til hva DU virkelig liker. Det er i alle fall min mening, jeg foretrekker sex på et følelsesmessig plan hvor begge vet og har lært seg å kjenne hverandre. Å det er langt ifra kjedelig, i motsetning til porno

Bildet er lånt fra google

#porno #sex #samliv

Markus sin bursdag

26.12.2014 ble lille Markus et år! Jeg kan ikke tro at det har gått så fort, å det gjelder begge guttene. Fødselen kan jeg huske som om det var igår ogalt har gått så alt for fort. Men gøy er det at han blir større!

Første smilet kom 2 dager etter fødsel og latteren kom onsdag 19 mars

30 juni, på min bror sin bursdag reiste han seg opp i stående stilling mens han holdt seg i sengen.

Onsdag 2 juli gikk han fra å åle seg bortover gulvet til å krype helt ordentlig.

12 juli når vi var på hytten begynte han å lage verdens skjønneste koselyder når han dier, det har han fortsatt med helt til nå

Tirsdag 15 juli klarte han å sitte helt selv over lengre tid uten å støtte seg på armen.

Mandag 28 juli gikk han bortover langs bordet for første gang.

29 august på Thomas sin bursdag sa han mamma for første gang

1 september gikk Markus sine første to skritt

8 oktober klappet han for første gang.

9 oktober reiste han seg opp til stående stilling uten å holde seg i noe for første gang.

Fredag 10 oktober klatret han opp i sofaen for første gang.

19 oktober begynte han å gå helt ordentlig

Her er noe jeg skrev natten til 26.12.2014:

For et år siden lå jeg på kk med smerter i rygg og mage. Smerter som ikke kan beskrives med ord, en smerte blandet med lykke. En enorm smerte som bringer deg det beste du kan oppleve i ditt liv. Men det er likevel ikke smerten jeg husker best. Jeg skrek for harde livet, holdt på å rive håret av Thomas, sprutet fostervann på jordmoren og barnepleieren men alt dette er bare som et slør over hva jeg egentlig husker. Jeg var i min egen verden, men i det min lille lykke kom til verden, følelsen av å ha han på brystet mitt for første gang, følelsen av å se og høre han for første gang er det jeg husker best. Å det kommer jeg aldri til å glemme! Kl 02.40 natt til 26.12.2013 fikk jeg min nydelige gutt på brystet for første gang etter 9 mnd i magen. Jeg ammet, koste og så på han. Min nydeligste, vakreste fantastiske gutt. Perfeksjonismen av å være perfekt er han. Å det har jeg og Thomas laget. Nå er det 1 år siden, å det er gått alt for fort. Å jeg elsker han så høyt! Min nydelige enestående gutt

Her koser han seg med deilig kake på bursdagen sin

Forsinket innlegg, julen 2014

Av og til blir det sånn at blogging ikke står høyest på listen over prioriteringer, og for min del og min egen blogging er det helt greit. Jeg blogger når jeg føler for det og har skrive lyst.

Dette innlegget skriver jeg mest for min egen del, så har jeg noe å se tilbake på. Detaljer er noe som er lett å glemme etterhvert, men bloggen er en fin måte å ta vare på minner.

Juletreet 2014

Julen 2014 startet første søndag i advent, julepynten ble tatt frem og det gikk i både rødt, sølv og gull. Så det ble nok ingen hvit jul her i hus, det er veldig fint og vakkert men personlig foretrekker jeg rødt, gull og sølv for å få ordentlig julestemning. I første omgang tok jeg ikke alt frem, men fylte heller på litt og litt. I mitt forrige innlegg fortalte jeg at vi var mye syk gjennom hele desember, men jammen har vi kost oss likevel. Guttene fikk adventskalender hver dag, pakker annenhver dag og sjokolade annenhver dag. Neste år tenker vi å henge opp pepperkaker på rød snor i vibduet. Begge guttene har bursdag i desember, i tilegg til at de får julegaver. Pakkekalender blir derfor litt mye etter min mening.

Pusene har også kost seg med ekstra mye kos fra matmor og vært heldig å få smake julepølser av matfar

Julaften

På selveste dagen tok jeg ikke så mye bilder med tlf, men en hel haug med kameraet, heldigvis :-)

Dagen begynte vi med risgrøt og askepott som har vært en tradisjon helt fra jeg var liten. Vi pyntet oss alle sammen og dro i besøk nr 1. Kl var 16 da vi kom til oldeforeldrene(mormor og morfaren min). Vi ble servert pinnekjøtt, men jeg hadde som vanlig biff siden jeg ikke er så glad i pinnekjøtt. Etterfulgt av pinnekjøtt fikk vi moltekrem, iskake og julekaker(kjeks). Ungene spiste som bare det og koste seg kjempe masse når vi satt ved bordet. En liten stund etterpå kom nissen på besøk med masse gaver i sekken på ryggen. Dette var veldig spennende og samtidig litt skummelt for Sebastian, men med en gang han fikk sin første gave fant han og nissen god tonen å før vi visste ordet av det hadde han funnet seg godt til rette i fanget på nissen. Markus derimot var veldig redd å holdt godt rundt meg helt til nissen gikk igjen. Det var jo Thomas som var nissen, så er igrunn ganske morsomt det der med at hans egen sønn er redd han så fort han får på nissedrakten, skjegget, nisseluen og briller! Hehe.

Etter gaveåpningen reiste vi videre til oldeforeldrene på min far sin side. Da Sebastian så alle gavene under juletreet løp han rett bort og var klar for å pakke opp alt sammen! Men han måtte dessverre vente litt til. Plutselig kom nisse nr 2 gående opp trappen, denne gang var det oldefar som hadde kledd seg ut. Nå var Sebastian helt trygg, fant frem en gave å satt seg godt tilrette på fanget mens han pakket opp. Markus var fortsatt tryggest på mammas fang :-)

Etterhvert måtte nissen videre så vi åpnet opp resten av gavene uten nissedar på besøk. Vi fikk utrolig mye fint og nyttig. Er kjempe glad og takknemmelig for at vi har så gode mennesker rundt oss som legger masse tanker og kjærlighet i gavene.

Da vi kom hjem etter en lang dag og flere timer etter lalletid, var ungene utslitt men samtidig veldig energisk og helt klar for å leke med alle lekene. Men til slutt etter mange sanger sovnet de som to småtroll å sov tungt til langt ut på morgenen dagen etter :-)

Jeg og Thomas avsluttet kvelden med The holiday på tv og en cider til meg og øl til han. Skal si vi sov godt vi også etter en kjempe koselig dag og kveld!

Leger som ikke interesserer seg for å hjelpe et lite barn

Omtrent hele desember var jeg og minsten syk. Det begynte med stygg hoste og mye surkling hos minsten, etter en ukes tid med dette og lett feber i et par dager tok jeg han naturligvis med til legen. Hos legen fikk jeg beskjed om at dette var virus og at det kom til å gå over av seg selv etter kort tid, men jeg måtte gjerne gi han litt hostesaft. Så kjøpte jeg hostesaft da, håpet og håpet på at det skulle begynne å virke. Feberen varte et par dager, forsvant igjen å kom tilbake igjen.

Litt over en uke etter forrige legebesøk dro jeg til legen igjen, men neida. Dette var bare et virus så jeg kunne slappe helt av og ingen grunn for bekymring. Men jeg derimot fikk pencillin mot betennelse i mandlene. Jeg gikk derfra veldig skuffet og var fortsatt bekymret. Jeg kjenner jo min egen sønn å vet jo når noe ikke er slik det skal være. Jeg var oppgitt over at de ikke undersøkte noe mer enn å høre på lungene. Dagene gikk å han ble verre og verre. Feberen gikk fra å ligge rundt 38 til 39-40, da dro jeg på bergen legevakt.

Vi skulle ta taxi ned siden Thomas måtte være hjemme med Sebastian. Da taxien kom ble jeg veldig irritert fordi han hadde med seg feil barnesete. Jeg var veldig klar og tydelig på hvilket barnesete jeg skulle ha, bakovervendt til en 1 år gammel gutt på 11kg. Men her kom altså taxien med forovervendt sete med skulderstropper som var langt over hode, med andre ord satt han helt løst i setet. Jeg prøvde å forklare sjåføren at vi måtte senke skulderstroppene så de var rett over skuldrene, men han hisset seg opp og ba meg om å roe meg ned. Taxometeret var allerede rullet over 250kr da jeg og Thomas prøvde å forklare han hvordan dette skulle gjøres, men dessverre ble vi nektet å justere setet. Jeg ble utrolig sint, å sendte med en gang klage til taxi selskapet og klagde. Da fikk jeg et gavekort på 250kr i posten noen dager senere.

Da vi endelig kom til legevakten var jeg fortsatt sur etter taxi episoden, og nærmest kjeftet på mannen som satt i luken. Jeg krevde at de nå skulle undersøke han ordentlig, og at det var en selvfølge at de tok crp prøve!

Mannen ordnet det slik at jeg kom til med en gang. Legen som møtte oss tok dette veldig alvorlig og undersøkte både lunger, hals, hvor mange pust i minuttet, reaksjonsevnen og til slutt endelig crp blodprøven. Da fikk jeg det som jeg ville, å vi fikk endelig svar på hva som var gale. Han hadde veldig høy crp, 74 for å være nøyaktig. Ikke rart han hadde høy feber stakkar. Dette var altså en kraftig infeksjon i øvre luftveier. Vi ble holdt under ovservasjon mens Markus fikk en paracet med samme styrke som for vokse for å se om feberen gikk ned fra 39.9. Etter en halvtimes tid gikk den ned til 38,6, hadde den ikke gått ned måtte vi opp på barneklinikken.

Da var det videre på apoteket for å hente pencillinen.

Etter bare noen dager var lille gutten min helt fin igjen, så tusen takk til bergen legevakt som brydde seg nok til å undersøke en liten baby ordentlig.

Det er alt for mange leger som ikke tar seg tid til å høre på problemet og undersøke ordentlig. Alt man får beskjed om er at det vil gå over av seg selv.

En og en halv uke før julaften må jeg til legen igjen, betennelse i mandlene, igjen.. Jeg har hatt det 4 ganger i løpet sv 5 mnd, altså etter Sebastian begynte i barnehagen. Jeg hadde aldri trodd barnehagen ville føre med seg SÅ mye sykdom, men sånn er det visst.

Jeg skal heldigvis fjerne mandlene om kort tid.

Like etter dette fikk Sebastian omgangssyke etter å ha blitt smittet i barnehagen. Og selvfølgelig fikk jeg og Markus dette og, bare noen dager før julaften. Vi lå å spydde hele gjengen døgnet rundt, så Thomas hadde mye jobb å gjøre med å rydde opp etter barna og tømme bøttene mine, hehe.

Heldigvis, på julaften var ungene helt frisk igjen å spiste som aldri før hele dagen lang! Jeg derimot var fortsatt uggen, men klarte meg fint og fikk en god julaften med mine nære og kjære :-)

Etter dette har alle sammen vært friske, men nå er det første dag i barnehagen imorgen så jeg regner med at hvertfall en av oss er syk innen en uke. Hehe

Her er skjønningen etter legevaktbesøk

Deilig julesteik

Idag har vi spist deilig julesteik! Jeg varmet den i ildfast form med masse deilige grønnsaker og fløte. Er første gang jeg har laget dette så fikk ikke helt til svoren, så tar gjerne imot tips om hvordan dere får den til å bli sprø og god :-)

Kjøttet var fantastisk, det var mørt akkurat sånn det skal være. Så blir å lage dette litt oftere tenker jeg!

Håper dere alle har en koselig mandagskveld!

#mat #julemat #julesteik #middag #koselig

Fransk manikyr

Prøvde meg på fransk manikyr for noen dager siden. Jeg er egentlig ikke noe særlig flink med negler men må jo prøve meg litt og litt før det blir bra. Så har jo utstyret mye og si også, jeg brukte lakkene til depend denne gangen. Den hvite var utrolig tjukk og klumpete, vet ikke helt om det bare er produktet som er sånn eller om det er fordi den er gammel. Her er hvertfall resultatet

#franskmanikyr #negler #negledesign #nybegynner

Julebord

Igår var vi på julebord med jobben til Thomas. Det var veldig kjekt med masse god mat og drikke! Det var ca et halvt år siden sist begge to hadde barnefri å kunne gjøre noe sammen som kjæster uten ungene. Å skal si det var deilig! Guttene var hjemme hos oss med besteforeldrene å spiste pizza og snop. Kose seg må jo de også få lov til :-)

#julebord #kjærestetid

Pakke i posten og nytt innkjøp

Idag hentet jeg pakken min fra blush.no hvor jeg har kjøpt meg nytt pudder fra bare minerals og en ny rensemelk fra carita. Er så utrolig fornøyd med andre produkter fra carita så da fant jeg ut at jeg måtte prøve denne også!

Måtte jo også selvfølgelig en liten tur innom nille, som vanlig. Kjøpte meg nytt lysfat, lys og telysholdere. Ble veldig fornøyd med resultatet!

Håper dere alle har en fin kveld :-)

#interiør #bareminerals #carita

Foreldresamtale i barnehagen

Idag var jeg på foreldresamtale i barnehagen. Sebastian begynte i barnehagen i august tidligere i år. Vi har opplevd et veldig godt sammerbeid med barnehagen å det ser ut som sebastian trives godt. Sebastian har alltid vært veldig trygg på andre mennesker å det ser de tydelig i barnehagen. Jeg fikk veldig positive tilbakemeldinger på han. I forhold til utvikling ligger han langt fremme, spesielt på den sosiale delen. Han er akkurat fylt 2 år, men ligger nærmere 3 års alder på snakking og sosial forståelse. Han snakker mange ord og setninger samt at han forstår innstrukser veldig godt å handler deretter.

Fikk vite at når det gjelder å slå/sparke/skubbe så gjør han nesten aldri dette. Han utrykker sinne og frustrasjon med gråt, å det er jo veldig positivt fremfor at han utfykker det gjennom å slå/sparke/skubbe. Han er med fult på alle aktiviteter og leker godt med alle barn. Det eneste som kanskje kan regnes som noe negativt i enkelte sine øyne er at når han er på vei til å gjøre noe han ikke har liv til så må de gi streng beskjed om at han ikke skal gjøre det for at han skal høre etter. Men jeg synes ikke det er noe negativt, han har sterk utforskings trang å det ser jeg på noe positivt!

Jeg som mamma blir jo da utrolig glad for å få så gode tilbakemeldinger å høre at han trives godt i barnehagen. Han er en flott gutt å både jeg og Thomas er veldog stolt og glad i han! :-)

#barnehage #gutt #utvikling #foreldre

FILLERS I LEPPENE

Hva synes du om fillers i lepper? Selv har jeg teosyal å er kjempe fornøyd. Har virkelig ikke lyst til å gå tilbake til mine noemale lepper igjen!

De mest populære fillerene er restylane, juviderm pg teosyal. Noen bruker det for å korrigere ujevnheter i leppene, linjen på leppene å andre vil bare ha mer volum. På bildene under har jeg på meg en leppestift fra max factor i fargen 827 bewitching coral.

#fillers #lepper #restylane #juviderm #teosyal #leppestift

Besto teoriprøven for bil på første forsøk :D

Idag tenkte jeg å prøve meg på teoriprøven. Jeg har jo øvd en stund på prøver via internett å besto hver gang jeg tok de, så da tenkte jeg at det bare var å hoppe i det å prøve seg! Selv etter en natt med litt under 1 times søvn pga en liten stakkars gutt er syk å trenger trygghet og kos om natten, klarte jeg det! Er så glad og lettet over å være ferdig med det :-) så nå blir det "mobbing" av Thomas som måtte ta den 3 ganger før han besto! Hehe.

#bil #lappen #teoriprøve #førerkort

Vippe extensions

Idag har jeg vært å fått nye vipper hos en som er ganske fersk på vippeextensions. Hun har holdt på i 2 mnd å er ganske flink synes jeg. Prøvde også en bodywrap på magen, kan fortelle litt mer om selve wrappen og informasjon rundt det i forholdt til å få best mulige resultater som varer om noen er interessert.

Jeg synes jo sånne ting som dette er kjempe interessant og gøy siden jeg selv skal jobbe som hudpleier!

#vippeextension #bodywrap #hudpleie

google-site-verification: google8f5e079179429d8b.html

MAT TIPS

Her er noe jeg synes er veldig godt, utrolig enkelt og fort å lage!

Kan brukes som blant annet snacks, lunsj, kvelds og til selskap.

Det du trenger:

1pk tortillas eller andre type lefser

1pk krydderkremost

1 isbergsalat

1pk skinke (jeg har brukt prior krydder kalkun)

#mat #mattips #oppskrift #kosthold

Kroppspress

Det er blitt så mye fokos på kroppspress. Det lages stadig nye blogger som skal handle om trening og kosthold. Både overvektige, normale, tynne, muskuløse osv har disse bloggene hvor målet er å bli "sunnest" mulig.

Hva er egentlig å være sunn? Er det sunt å alltid tenke over hvor mange kalorier et måltid inneholder?

Er det sunt å få nerver å stresse over å ha gått glipp av en treningsøkt?

Jeg synes ikke det. Jeg kunne faktisk aldri klart å leve på den måten. Jeg er veldig glad i mat, å spiser det jeg har lyst på. Her i hus lager vi hjemmelaget mat fra bunnen av, men selvfølgelig bestiller vi oss en pizza fra peppes en gang i blant. Eller kanskje vi til og med tar oss en 20kroners burger fra esso av og til! Å vi spiser godteri/kaker i helgene. Kostholdet er variert. Vi teller hverken kalorier eller karbohydrater. Men tenker heller over å få i oss nok grønsaker og frukt for å få i oss de viktige næringsstoffene kroppen trenger. Vi spiser mat å er lykkelig. Jeg vet hvertfall at jeg ikke hadde vært lykkelig med å telle kalorier å tilberede en frokost som tar minst en halvtime å lage for å ikke overskride kaloriinntaket. Under min siste graviditet gikk jeg opp 30kg, fra 60kg til 90kg.

Etter fødselen 26.12.2013 har jeg gått ned 27kg. Jeg har ikke trent, jeg har ikke telt kalorier å heller ikke karbohydrater. Jeg har spist akkurat hva jeg har lyst på. Å jeg er lykkelig.

#kroppspress #trening #kosthold #mat

Vi gifter oss!

Jeg og thomas forlovet oss 08.07.2012 da han fridde til meg i tivoliet i københavn. 2 barn senere har vi endelig funnet datoen vi vil gifte oss på! Nå føles alt så mye mer virkelig å jeg går rundt med sommerfugler i magen å ligger våken om nettene. Men, det er fortsatt en stund til. Datoen blir 06.08.2016 å ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til den store dagen!

#bryllup

Vel overstått 2 års feiring!

Idag har vi hatt familiebesøk for sebastian som fyller 2 år neste lørdag. Vi var 16 stk og hadde det grådig koselig! Til mat hadde vi pølsehorn som min gode farmor lagde til oss, å jeg hadde bakt muffins, boller med vaniljekrem innu, oreo kake og en sjokoladekake :-)

Sebastian fikk mange fine leker, gravemaskin, elias og kruse knallkul båt, radiostyrt lynet mcqueen bil, enda en radiostyrt bil, puslespill, bøker, bilbane, tog og enda litt til! Når alle var gått var sebastian helt utslitt og rimelig fornøyd når han nådde sengen :-)

Litt bilder fra leiligheten vår

Teosyal i leppene

Jeg bestemte meg nylig for å prøve ut teosyal i leppene! Teosyal er en type filler som kan sammenlignes med restylane og juviderm. Det er naturlig hyaluronsyre som kroppen produserer selv. Det brukes også for å fylle ut rynker så de blir jevn og fin!

Jeg tok det på fana medisinske/privathospitalet i Bergen å betalte 3200kr for 1ml.

De to øverste bildene ser dere når jeg er hoven, fra dagen etter jeg tok det. De to flekkene sov er på overleppen er blåmerker, de gikk vekk etter 4 dager. Det er veldig normalt at msn får dette da det er så mange blodårer i leppene.

Det underste bildet er hevelsen gått ned å det er slik jeg ser ut nå.

NOKA dietten

For en stund siden hadde jeg store planer om å benytte meg av NOKA dietten. Jeg kjøpte inn startpakker å motivasjonen var på topp. Men nå? Det jeg gjorde var å bytte ut lunsj og kvelds med NOKA, men etter 2-3 dager ga jeg opp.. Alle pakkene står her enda, å det er kun en som er åpnet.. Det smaker jo helt forferdelig!! Hvordan skal jeg som er så glad i mat forholde meg til å drikke noe som jeg rett og slett bare har lyst til å brekke meg av? Nei fysj! 2000kr sløst vekk. Det er det som irriterer meg mest. Men likevel har jeg gått ned i vekt, hurra! Å det uten å gjøre noe. Jeg har spist sjokolade, snop, iskrem eller kjeks hver dag.. Hehe. Men likevel har jeg gått ned 25 kg siden fødsel, å det kan jeg vel takke ammingen for? Det er fortsatt 5 kg igjen før jeg er tilbake til normalen, men er fortsatt et par mnd igjen med amming så da går vel det seg til det også får vi håpe :-)

#NOKA #amme #mamma #kropp #vekttap

Samsoving og tilvennining til egen seng

Lille nurket mitt på 8 mnd sover fortsatt i sengen sammen med oss. Han er meget tilfreds med å sovne til puppen å sove trygt og godt med mamma rett ved siden av. Nå har det seg slik at han våkner ca 1 gang i timen for å få melk, å derfor tenker vi å prøve å venne han til egen seng i håp om at han vil sove i litt lengre perioder av gangen før han våkner igjen. Men hvordan?? Han får masse fast føde i tillegg til melk, så det er nok ikke derfor han våkner så ofte. De gangene vi har prøvd å legge han i egen seng gråter han å dermed blir det til at jeg tar han opp, selvfølgelig. Jeg er sterk motstander av skrikekurer! Vi har også prøvd å legge han ned etter han har sovnet, men da våkner han så og si med en gang. Så da er spørsmålet til dere lesere, hvordan kan man tilvenne en liten prins til å sove i egen seng? Tar imot alle tips og råd! :-)

#baby #samsoving #mamma #foreldre

50 shades, forferdelige skuespillere

Nå har jeg tenkt og tenkt helt siden de offentlig gjorde hvilke skuespillere som skulle spille Christian, vår kjæreste mr. Grey og Anastasia. Når traileren dukket opp ble jeg bare enda mer skuffet.. Jeg må bare få lette skuldrene mine med å si at skuespillerne i fifty shades filmen er latterlige. Jeg har utrolig lyst å se filmen, men vet ikke helt om jeg tør? Jeg har lest bøker å sett filmen etterpå og blitt skikkelig skuffet flere ganger. Men uansett blir det nok til at jeg bare må se den.

Siden jeg blogger fra iphone vet jeg ikke helt hvordan jeg laster opp video men her er hvertfall link til hvem jeg mener burde spilt i filmen!!!

https://m.youtube.com/watch?v=swSA_GiB0g0

Deiligste Matt Bomer og Alexis Bledel

Pannelugg!

En kveld for noen dager siden satt jeg og samboeren godt klistret fast i sofaen og så på film. Helt tilfeldig spurte jeg om jeg ville sett bra ut med lugg, og joda det var han sikker på at jeg ville kle. Etter mye om og men fant jeg ut at jeg skulle gjøre det. Helt spontant fant jeg frem saksen, gikk ut på badet å klippet lugg! Med en kjøkkensaks vel og merke...

Her er resultatet, prøvde meg på duckface i samme slengen... Hva synes dere?

Vanskelige barn eller vanskelige foreldre?

Jeg hører stadig om foreldre som klager over at barna ikke oppfører seg slik som foreldrene ønsker. De sitter ikke pent nok ved bordet, de blir så sint om de ikke får iskrem på butikken, de vil ikke legge seg osv. Listen er lang og vi alle kan kjenne oss igjen i noe. En ting kan jeg si med sikkerhet, du må aldri si nei til barnet ditt. Hvorfor? Mange begynner nok å lure om de hadde fått beskjed om å aldri si nei til barna sine uten å få en forklaring på hvorfor man ikke burde gjøre det. Og sånn er det nemlig for barna også, om du bare sier nei uten noen forklaring som følger med, hvordan kan du da forvente at barnet hører etter? 

La oss ta butikk scenarioet.

Når en skal på butikken med et lite barn, kreves det faktisk planlegging. Før du går i butikken vil det være meget lurt å forklare barnet at han ikke kan få iskrem eller annet godteri idag siden det er mandag og ikke lørdag, men han kan gjerne få velge seg hvilken frukt han har lyst på. Når du forklarer er det også veldig greit å sette seg ned på huk for å komme ned på barnets nivå. Se han inn i øynene og forklar. Jeg tror ikke barnet hører ordentlig etter om du står på kjøkkenet og lager til frokost mens han er opptatt med en leke. Da dere kommer til butikken blir han likevel sint for at han ikke får den isen han har så lyst på. Du som er moren bemerker deg at andre voksne i butikken stirrer på deg. Tror du det er lurt og si nei nå? Tror du det hjelper? Du forklarte jo han det i sted så hvorfor skal du måtte forklare det en gang til? Han vet hvorfor så da får det holde med nei. 
Men det er jeg ganske sikker på at ikke vil fungere. Vi voksne er en guide for barna våres, og de trenger påminnelser. De kan glemme seg i fristelsen akkurat sånn som vi. Det er bare til å sette seg ned på huk igjen sammen med barne å forklare på nytt at han ikke kan få iskrem idag. Vis at du forstår hvorfor han er lei seg og sint over at han ikke får isen sin. Minn han på at han kan få akkurat den frukten han vil, og at han kan hjelpe til med å legge melken på plass i handlevognen osv. 


Det vil kanskje ikke alltid virke, men barnet vil som oftest automatisk roe seg av at du sitter deg ned på samme nivå og forklarer med rolig stemme at du forstår og at han får en annen ting og tenke på. I dette tilfelle var det frukt samtidig som han fikk lov å hjelpe til med å laste handlevognen.

Forestill deg selv når du er sint eller lei deg. Mener du at det hjelper at noen kjefter? At noen er sur og lite støttende? At du ikke får en forklaring? At ingen forstår deg?
Når jeg er lei meg eller sint hjelper det alltid at en forstår meg, at en forklarer hvorfor hun gjorde/sa akkurat det som såret/irriterte meg, jeg trenger støtte og en som er oppmuntrende og får meg til å tenke positive tanker om noe annet.


Hvorfor fortjener ikke barn samme behandling? Skal de bare tilpasse seg oss? Får ikke de ha egne følelser og behov?  

Når du er mamma eller pappa er jobben din å guide barna dine i riktig retning. Du skal forklare de alt som går ann å forklares, du skal vise forståelse i de aller værste situasjoner, du skal støtte de, du skal være oppmuntrende, du skal lede de inn i riktige avgjørelser. De trenger trygghet og tilhørighet. Og det viktigste av alt, barna dine vil aldri få nok kjærlighet. Pøs på med kjærlighet. 

FØDSEL nr. 2



Lille vakre Markus kom til verden 26.12.2013 kl 02.40,  hele 4140 g og 52 cm var han! En stor og flott gutt. 

 

 

Det hele startet den 25.12.2013 kl 08.00 for å være presis. Jeg våknet av at jeg måtte tisse, men da jeg skulle legge meg igjen fikk jeg en kynner med murringer, akkurat som en veldig, veldig svak rie. 10 min senere kom en til, denne gangen også med murring. Jeg tenkte wow, nå er fødselen igang!Og håpte at de skulle fortsette å komme regelmessig, men nei. Jeg fikk en til ca 20 min senere, og så en til 5 min etter det igjen. Altså så var de ikke regelmessig. Men likevel vekket jeg Thomas å sa at jeg trodde fødselen var nær og fortalte videre hva jeg hadde lagt og kjent på. Jeg ble jo veldig glad, fordi jeg håpte at det skulle utvikle seg til ordentlige rier som kom regelmessig og økte i smerte, men så sovnet jeg igjen.

Heldigvis sto Thomas opp med Sebastian denne dagen slik at jeg fikk sove lenge. Det var deilig at Thomas var hjemme fra jobb slik at han kunne avlaste meg i forhold til Sebastian. Da jeg våknet litt ut på formiddagen hadde jeg fortsatt kynnere med murringer, men de var fortsatt ikke vonde. Kjentes ut som svake mens smerter. Litt ut på ettermiddagen fant jeg ut at det var rotete så da ble jeg som vanlig irritert og klagde på Thomas fordi han ikke ryddet opp etter seg, jeg satte igang med å rydde og vaske og styrte på en liten time. Kynnerene kom fortsatt ganske ofte og noen ganger med opp til 1 times pause, jeg måtte jo søke dette opp for jeg hadde akkurat snakket med en venninne for et par dager siden om at hun hadde noe som heter ''maserier'' i en uke før de ordentlige riene startet og fødselen var igang. Utifra internett søket mitt fant jeg ut at det jeg kjente på var nettop ''maserier'', så da kom bekymringen om at jeg skulle kjenne på dette i flere dager..

Kl 23.00 hadde jeg en maserie samtidig som jeg ringte føden, kun for å forsikre meg om at det ikke var noe gale. Jeg visste jo at dette var normalt, spesielt så tett på termin men likevel synes jeg det var best å ringe for sikkerhetens skyld. Jeg ble beroliget med at jeg hadde rett i at det var helt normalt og at jeg gjerne måtte komme på en sjekk om jeg følte for det de neste dagene. Jordmoren i tlf ba meg om å ta en paracet hvis jeg syntes det var ubehagelig, og gå å legge meg så jeg fikk hvile meg i tilfelle det skulle utvikle seg til noe mer i løpet av natten, noe hun mente det ikke ville gjøre. Men hun mente det likevel var viktig at jeg slappet av og samlet krefter til den store dagen. Vi la på.
Men nå kom det en til maserie ca 3 min etter den forrige, og så en til 3 min senere og slik fortsatte det. Det var 2-4 min pause mellom hver ri, og de økte sakte men sikkert i styrke. Men det var fortsatt ikke noe vondt, så jeg var fortsatt i tvil om dette var rier eller bare maserier som lekte seg og kom regelmessig en liten stund for så å avta igjen.

Vi hadde avtalt med min far, morfar til Sebastian, at han skulle passe Sebastian når jeg skulle føde. Siden det nå var så seint å jeg hadde hatt regelmessige rier i ca 3 kvarter bestemte vi oss for å ringe han sånn at han kunne komme og hente Sebastian i tilfelle det skulle utvikle seg til at jeg kom til å føde i løpet av natten eller på morgenen. Jada, han skulle komme med en gang. Da han kom ca 20 min senere hadde jeg fortsatt rier med ca 3 min mellomrom og var nå sikker på at hvertfall noe var igang. Jeg og Thomas hadde egentlig tenkt at når jeg skulle føde, skulle vi ta taxi en stund etter at min far hadde hentet Sebastian fremfor å kjøre til føden sammen med han. Men siden jeg hadde kjent på dette hele dagen og at det nå mest sannsynlig var ordentlige rier ville jeg at vi skulle kjøre sammen med min far opp til føden bare for å sjekke meg i tilfelle det var fødselen som var igang. Da vi satte oss inn i bilen ringte jeg føden på nytt og sa at vi var på vei og var der om ca 10 min. Hele bilturen sa jeg at jeg var redd for at vi ble sendt hjem igjen, jeg ville virkelig at fødselen skulle være igang og at prinsen vår skulle komme denne natten!!! Sammenlignet med forrige fødsel så var jo ikke dette vondt i det hele tatt, det var ikke noe verre enn mensensmerter! Min far sier den dag idag at han var mer stresset enn hva jeg som skulle føde var.

Vi kom frem til føden ca 00.30-00.40. Thomas var rolig og støttende. Tror han var litt stresset og spent, men han skjulte det godt. Vi ble fulgt opp på et rom hvor vi skulle vente til føderommet var klart. Jeg fikk belter på magen som skulle registrere barnet sin puls mens jeg hadde rier og rienes kraftighet og hyppighet. Man må også trykke på en knapp hver gang man kjenner spark og bevegelse. Dette kalles CTG-registrering. Vi måtte være på dette rommet i ca 30-45 min før vi ble møtt av jordmoren som skulle være med på fødselen, ved første ''hallo og hei'' tenkte jeg at dette var en sur og prippen jordmor og jeg håpet det ikke var hun som skulle være der under hele fødselen.. Vi ble vist videre til føderommet på ''Storken''. Her var det tente stearin lys i vinduet og en vanlig dobbelseng, ikke noe fødeseng. Men rommet var ubehagelig varmt og det var veldig dårlig tørr tett luft.

Jeg byttet klær fra pysjen min til ''den blåe sykehustrøyen''. Smertene var fortsatt ikke så vonde, men de hadde økt siden vi kom til sykehuset. Jordmor sjekket åpning å jeg var hele 6 cm! Hun mente dette kom til å gå fort. Jeg ønsket jo og føde i vann og bruke badekar som smertelindring, men siden jeg allerede var så godt i gang og det gikk så fort så mente jordmor det var best og la vær å bruke badekar. Det irriterte meg egentlig litt, men jeg gikk med på det. Hun la frem en matte på gulvet å sa jeg kunne føde mens jeg lente meg på sengen å satt på huk oppå denne matten hun hadde lagt frem. Jeg prøvde ut å sitte der, men det var utrolig ubehagelig når rien kom pga nedpresset og bare det å sitte på huk gjorde at det begynte å prikke skikkelig i beina mine slik som det gjør rett før de sovner, så det ville jeg ikke.. I tilegg hadde jeg lest på forhånd at fødsel i stående stilling eller på huk øker sjangsen for å revne nedentil, så der var enda en grunn for å ikke føde på huk! Jeg la meg opp i sengen igjen å kjente smertene bli sterkere og sterkere for hver ri. De kom med ca 2 min mellomrom. Vannet mitt hadde jo fortsatt ikke gått, så jordmor skulle prøve å stikke hull på fosterhinnen med fingen men hadde ikke lang nok negl. Det var ekkelt. Hodet beveget seg mens hun pirket der, å det var ikke så behagelig. Jeg pustet meg igjennom hver ri men kjente at det snart ikke var nok å bare puste. Da fikk jeg en varmeflaske av jordmor som jeg kunne ha i ryggen og magen. Det var foressten i ryggen jeg hadde mest vondt. Forrige fødsel var det mest vondt i magen.

Da jeg skulle på do for å tisse fikk jeg beskjed om å holde godt igjen om jeg fikk ''trykkefølelse'' for jeg var så langt fremme at om jeg begynte å trykke nå kunne babyen komme. Jada jada tenkte jeg, jeg visste nå selv om jeg måtte trykke eller ikke og det føltes som en evighet til jeg skulle begynne å presse og trykke.. Men da jeg satt meg på do var det veldig ubehagelig, tyngdekraften tok tak og jeg kjente et enormt nedpress, men ikke trykkefølelse.
Jeg la meg inn igjen på sengen og snille søte Thomas var så god å ha ved min side. Han måtte ta av seg forlovelses ringen fordi jeg klemte hånden hannes så hardt hver gang jeg fikk rie. Smerten økte og nå kjente jeg pressetrang. Det var det vi hadde ventet på sa jordmoren. Alt gikk så mye fortere nå enn forrige gang. Fra å gå fra nesten ingen smerte i det hele tatt til å plutselig begynne å kjenne på smerten ca 1 time før jeg skulle presse var alt annet enn forventet.

 

Jordmoren gikk å hentet en til jordmor slik at de skulle være to. Da hun kom inn igjen begynte jeg å presse. Jeg lå på siden. Det ble bare vondere og vondere! Kl var 02.30. Å presse var så mye vondere enn jeg kunne huske, at man kan glemme noe som gjør så vondt er ufattelig. Jeg skrek så jeg aldri har skreket og riene kom med ca 30 sek mellomrom, jeg fikk jo ikke pause!! Jeg fikk beskjed om at siden jeg lå på siden måtte jeg ta ene beinet og presse kneet godt opp i magen mens jeg holdt resten av beinet opp i luften. Det var tungt å måtte holde hele foten min selv. I tilegg fikk jeg krampe i foten, så jeg la den ned igjen. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta foten opp igjen og holde den opp i luften mens jeg presset kneet inn mot magen. Jordmor sa jeg måtte tenke på barnets beste. Siden det var så ubehagelig med rier, pressingen, krampe i foten og bare det å holde hele foten oppe selv ville jeg legge meg over på ryggen. Men da fikk jeg beskjed om at det var bedre at jeg lå på siden for det er visst ikke bra for barnet at man ligger på ryggen. Jeg fikk igjen høre at jeg måtte tenke på barnet og ikke meg selv. Til mitt forsvar fødte jeg på rygg sist og det gikk helt fint med barnet!!!
Uten at jeg selv la merke til det hadde jeg tatt tak i håret til Thomas å var godt i gang med å rive av han hele håret da jordmoren måtte forsiktig fjerne hendene mine fra hodet hannes! Jeg skrek av full hals og presset som bare det. Jeg fikk jo beskjed om å skrike mindre og puste mer, men jeg likte bedre å skrike! hehe. Føltes som skrikingen tok vekk en liten prosent del av smerten. Vannet mitt hadde jo fortsatt ikke gått, men nå gikk det, og det var masse vann! Begge jordmødrene ble faktisk kliss klass i mitt fostervann, fra hode til tå! Thomas slapp unna. Alt jeg kunne tenke på var ''dette klarer jeg ikke, men jeg må klare det, men jeg klarer det ikke!!! Jeg skulle ønske jeg bare kunne slippe, forsvinne litte grann og komme tilbake når jeg er ferdig..Men jeg må klare det og jeg skal klare det!!'' Nå kunne de se hodet tydelig og jeg fikk beskjed om at et par press så ville hodet være ute, Thomas måtte jo se og kunne bekrefte at hodet nesten var ute. Jeg følte en liten lettelse å spurte desperat etter hvor lenge det var før jeg var ferdig, hvor mange rier, hvor mange minutter osv. Men det fikk jeg selvfølgelig ikke svar på. Jeg presset og kunne kjenne hode nesten gå ut, men ikke helt. Jeg skrek og presset for harde livet og vips så var jeg ferdig. Kl var 02.40, de lengste 10 min i mitt liv var over og min nydelige perfekte gutt lå på brystet mitt. Jeg var så lykkelig, det er en helt ubeskrivelig følelse å få barnet sitt på brystet etter fødsel. Det er den eneste gangen man faktisk nyter å høre barnets gråt. Og se, høre, føle og kjenne barnet sitt for første gang er helt fantastisk og kan egentlig ikke beskrives med ord.

Thomas klarte ikke å stoppe å si hvor flink jeg var. Han var så stolt og lykkelig. Vi var lykkelig.

 

Jordmor skulle sjekke om jeg hadde revnet. Selv var jeg sikker på at jeg hadde revnet siden alt gikk så fort og siden han var så stor. Men utrolig nok revnet jeg ikke denne gangen heller og slapp unna med noen små rift som ville være ferdig grodd etter 3-5 dager.

Etterriene kom ikke, så jordmor begynte å presse på magen min for at morkaken skulle komme. Hun trykte j**** hardt å det gjorde så vondt! Jeg begynte å presse og presse å latet så jeg hadde etterrier bare for å få henne til å slutte. Men det hjalp og morkaken kom den. For at siste rest skulle komme ut ba hun meg om å hoste å jeg hostet for harde livet. Hun spurte om jeg ville se morkaken, jeg sa ja. Vi fikk se morkaken og fosterhinnen som barnet hadde bodd i. Var ikke så veldig spesielt egentlig. Nå var det tid for at pappa Thomas skulle få klippe navlestrengen, et godt øyeblikk for alle pappaer. Nå skulle jordmor begynne å trykke på magen min igjen for å kjenne om livmoren trakk seg sammen slik den skulle. Hun var ekstremt hardhendt nå også. Etter forrige fødsel var det ingen som trykte så hardt på magen min, de var forsiktig! Men hun jordmoren her, hun gravde og trykte med all kraft hun hadde i seg. Jeg hadde blødd en del så jeg fikk en sprøyte i låret for at det skulle gi seg. Men jeg var langt i fra og blø så mye at det var farlig altså..

Det tok en liten stund før Markus fant frem til brystet, men når han først fant det diet han som bare det. Etter jeg hadde ammet han en stund, skulle vi veie han. Jeg lå borte på sengen mens jordmor og Thomas gikk bort for å veie og måle. Han var en stor flott gutt, 4140g, 52 cm lang og 36 cm rundt hode!


Dessverre var det ikke ledig rom så Thomas kunne overnatte sammen med oss, men vi fikk være på fødestuen til ca 07.30 på morgenen før jeg skulle bli flyttet ned på Barsel 1 og Thomas måtte dra hjem. Vi koste oss, Markus diet ivrig på brystet og koste seg hos pappen sin. Den første beken(bæsjen) kom i bleien og han fikk på seg første plagget som var en stripete blå pysjamas hvor det står ''Its not my bedtime yet'' på. Da Thomas skulle dra og jeg bli flyttet ned på Barsel 1 kom jordmor med en rullestol til meg som jeg skulle bli kjørt ned i. Thomas måtte hjelpe å bære fødebagen til meg og Markus. Jeg måtte dele rom med en annen, så jeg og Thomas sa hade til hverandre ute i gangen på Barsel 1. Han skulle komme tilbake i besøkstiden senere samme dag. Siden jeg delte rom med en annen, måtte han holde besøkstidene og kunne ikke komme når han selv ville, da kunne jo han bare blitt på sykehuset sammen med oss istedet for å reise hjem.
Jeg var stup trøtt og sliten etter fødselen, men ville ikke sove. Jeg og Markus lå og koste i sengen. Han ville ha pupp hele tiden! Jeg hadde jo tross alt bare råmelk så er jo klart han ville suge for å få igang melken. Til slutt sovnet vi, men ble vekket ca hvert 30 min av sykepleiere og vaskedamer som gikk inn og ut av rommet samt hun jeg delte rom med og babyen hennes. Det er noe drit å være på sykehus!



Pappa Thomas kom på besøk kl 17.00 og skulle være med oss til kl 20.00. Jeg ønsket ikke besøk av andre familie medlemmer allerede, så de fikk vente. Da Thomas kom skulle jeg endelig få ta meg en dusj! Det var så deilig med den dusjen at jeg tror jeg kunne stått under vannet i flere timer, men jeg ville jo være sammen med Thomas og Markus så det ble bare en kjapp dusj! Thomas hadde med noen skiver til meg siden jeg ikke klarer sykehus mat. Jeg hadde bare spist frukt hele dagen.. Vi koste oss og jeg fikk mer og mer lyst til å dra hjem.
Dagen etter (fredag, 27.12) var det tid for hjemreise. Dagen etter skulle vi opp igjen på sykehuset for å ta scanning blodprøve eller noe sånt.. Er en blodprøve som er valgri å ta som tester for noen veldig sjeldne sykdommer osv. Og dagen etter det igjen (søndag, 29.12) skulle vi på vekst kontroll. Vi reiste med taxi fra sykehuset kl 14 mens Thomas var hjemme å ventet. Da vi kom hjem hadde Thomas ryddet og vasket hele leiligheten og tent lys for å gjøre det koselig.

Og det var virkelig koselig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mageforskjell Svangerskap 1 og Svangerskap 2

Det sies jo at flergangsfødende får større mage enn førstegangsfødende. Altså andregangsfødende har større mage enn førstegangsfødende og tredjegangsfødende har større mage enn andregangsfødende. Stemmer nok ikke for alle, men for noen, inkludert meg stemmer det. 
Jeg har større mage nå enn hva jeg hadde med Sebastian. Om det er fordi jeg var ganske tynn og kun la på meg på magen med Sebastian da jeg var ''syk'' med hypermesis gravidarum eller om det er fordi jeg er andregangsfødende vet jeg vel ikke, men større det er jeg!

Utrolig stygt bilde av meg!!! 15 dager før fødsel 06.12.12, uke 37+4

Noen timer før riene startet med Sebastian, 4 dager før termin 10.12.12

Fortsatt noen timer før riene startet 4 dager før termin. 



38+5


39+0



39+5


 

UKE 39

Termin: Ultralyd termin hos fastlege i uke 12, 24.12.2013Ultralyd termin  fra Haukeland KK 26.12.2013Ny termin fra 3D ultralyd 17.12.2013

På vei: 
39+6

Igjen til termin:  3 dager om jeg går utifra termin fra KK

Kjønn: 
Gutt

Navn: 
Det er og forblir hemmelig frem til han er født

Trimester: 
3

Neste kontroll:
Var på kontroll idag, neste blir fredag 27 desember dersom jeg ikke har fødet for å planlegge overtids time på KK

Innkjøp:
 Ingenting nytt til babyen. Alt er på plass, men er en del julegaver som blir åpnet imorgen til babyen.

Bevegelser: Ja, masse kraftige bevegelser og spark som virkelig gjør vondt til tider

Utålmodig:
Ja. Nå er jeg lei, søvnløse netten og stor mangel på bevegelses frihet. Og bare det at venner og familiemedlemmer ringer meg 20 ganger daglig for å høre om jeg ligger å føder begynner å bli rimelig irriterende nå. Nå vet jeg i alle fall at jeg skal slå AV tlf når det begynner, har andre ting å gjøre på når jeg skal føde enn å snakke i tlf med 100 stk!!!

Vektøkning: 
 Legen min mener det kun er vann, på forrige kontroll hadde jeg gått ned litt over 1 kg og nå er jeg gått opp 3 kg.

Vann i kroppen: Ja er en del nå

Melk i brystene: 
Råmelk (mistet aldri melken fullstendig fra forrige gang, morsmelk gikk over til råmelk)

Strekkmerker: Ja. Synes det er litt rart at første gang jeg var gravid slapp jeg unna med 2 kjempe småe nederst på magen men at nå når huden allerede er blitt strukket 1 gang fra før skal det komme kjempe mange både på mage og pupper..

Hodet ned: 
Hode er nede og har vært det siden uke 30.

Tungt:
Ja, er det ikke det for alle 3 dager før termin? Gjør vondt for hver bevegelse jeg gjør jo :p 

Kynnere:  Hver gang jeg reiser meg opp fra sittende stilling eller løfter Sebastian så får jeg kynnere, og ellers kommer de og går av seg selv gjennom hele dagen og natten men de er ganske kraftig. Mange ganger tenker jeg det er starten på rier fordi de er så vonde, kjenner det godt i ryggen også. 

Hodet festet: 
Ja.

Matkick: 
Ingenting egentlig. Plutselig får jeg lyst på noe å bare må ha det. MEN den sterke hvite tigerbalsamen med mint/eucalyptus lukt blir sniffet på dagen og natten lang :p 


Plager:
 Nesten ingen søvn, store smerter i bekkenet(skambenet, lysken og korsryggen) og ellers ganske sliten bare. Halsbrannen har heldigvis begynt å gi seg, det er ikke like ekstremt som det var for et par uker siden. Nå som fosteret er så langt nede blir det ikke samme presset oppover. 

Humør: 
Kan ha store humørsvingninger, tar lett til tårene av små ting. Men er stort sett glad så lenge alt er rent og ryddig å jeg får slappet av litt i løpet av dagen. Stress og rot gjør meg faktisk forbanna og da blir jeg først sint så begynner jeg å gråte av fortvilelse. Er vel mamma instinktet i meg som vil at det skal være PLETTFRITT og ikke et eneste støv korn i leiligheten til babyen kommer. Alt må være perfekt..

Høygravid: 
Ja sies jo så, men magen har jo sunket godt ned nå mot fødsel..

Fødselsforventninger: 
En fødsel går ikke ann å planlegge. Ønsker å ligge på Storken(fødeavdeling) og føde i vann. Skal hvertfall bruke badekar til smertelindring å prøve uten medikamenter. Men vil jeg ha epidural har jeg ingen planer om å nekte meg selv det!


Sykehusbaggen: 
Pakket og klar til både meg, barne far og prinsen.

 

39+5

LILLEJULAFTEN 2013

Idag er det selveste dagen før dagen! Jeg har vært på kontroll med lege og alt står bra til med mor og barn. Pakkene ligger fint under treet og skriker etter å bli pakket opp. Og Thomas jobber siste dagen på jobb før ferie og permisjon. 

Idag tenkte vi og bake pepperkaker og pynte dem med glasur, så har vi en tradisjon helt fra både Thomas og jeg var liten at vi åpner en pakke hver på lillejulaften :)  Jeg må selvfølgelig gjøre klar dress og kjole til imorgen, blir vel å stryke litt også å så skal vi slappe av med en koselig julefilm og gode julekaker. 

GLEDER meg til å pakke opp alle gavene imorgen!!!

Se alle strekkmerkene :(

UKE 39+5

 

Ønsker alle en riktig god jul!

Julestemning Bildedryss



 

Fødepizza Uke 39+4

Idag skal vi prøve ut fødepizza. Selv har jeg egentlig liten tro på at det virker og begynner å kjenne på fortvilelsen av å ligge på KK på julaften. Ikke misforstå, for min del gjør det ikke noe at jeg feirer jul ved å ligge på sykehuset og føde. Tenker mer på han som blir født og kommer til å ha bursdag den dagen. Stakkars gutten min om han får bursdagen sin på selveste julaften, da blir jo han på en måte snytt for en bursdag.. 
Men på den annen side kan det jo være kjekt for han de første årene i alle fall. Da vil jo han se på feiringen og all pyntingen som noe spesielt for han og det er jo bare gøy for de små. Men så er jo det, det at alle andre får gaver også, ikke bare  han.

Jaja, julebaby blir det i alle fall. Kunne aldri bedt om en bedre julegave! Gu' så jeg gleder meg til å endelig få holde han i armene mine. Kjenner savnet blir større og større for hver dag som går. La oss håpe at fødepizzaen setter igang ting å at jeg får rier i natt! 

Forrige gang fødte jeg 4 dager før termin, så om det skal bli 4 dager før termin denne gangen også kommer han ut imorgen den 22.12 :)  

Bildet er tatt uke 39+0

.Svangerskapskontroll 17.12.2013

Svangerskapskontroll uke 39.

Idag begynte ikke Thomas på jobb før kl 12.00 så da var han så heldig å få være med meg på kontroll. Han har kun fått være med på den første kontrollen hos lege, ultralydundersøkelsen på KK og 3D ultralyd på majorstuaklinikken. Forrige svangerskap var han jo med på ALT. Er jo litt kjekt for han å få være 100% involvert også, men jeg har jo gitt han en god oppsummering etter hver kontroll uansett. 

Idag kunne vi se på ultralyd at jeg har fått større åpning siden sist. For en uke siden hadde jeg 1 cm og idag hadde jeg nøyaktig 1.7 cm åpning. Barnet har plassert seg enda lenger ned i bekkenet, og hodet er jo fortsatt festet. Utenom det har jeg litt lavt blodtrykk så jeg fikk beskjed om at jeg bør være litt OBS når jeg reiser meg osv. Blodprosenten har synket enda mer og er nå på 10.6. Den skal jo egentlig stige mot slutten for at kroppen skal samle opp 2 hele liter blod til fødsel. Men at blodprosenten min er lav betyr ikke at jeg mangler blod til fødselen altså, det er faktisk ikke alle leger som måler blodprosenten heller fordi den går så mye opp og ned og så lenge den ikke er veldig langt nede som i f.eks 3-4 så er det ikke noe fare for noe som helst. Under fødselen er det heller ikke normalt å blø mer enn en liten kaffekopp, sist jeg fødet tror jeg ikke det kom så mye som en kaffekopp engang så det er jo greit. 

Bildet er tatt uke 38+5


Vi avtalte ny time på lillejulaften kl 09.00, men mest sannsynlig og forhåpentligvis har jeg fødet innen den tid.
Idag er jeg i uke 39+0 og absolutt fødeklar!!!

Nå skal jeg og min kjære kose oss med taco og film før vi tar kvelden! Håper riene starter i natt jeg :)

 

Vi tenner litt lys idag og vi selvom det ikke er søndag :) 
 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014
hits